Okei, et lite dilemma. Jeg er betatt av ei jente, hun er ca på samme alder (slutten av 20-åra) og har to barn. Jeg er barnløs.
Vi jobber litt sammen, og det er mye utveksling av smil og snakker en del sammen. Vi har en god kjemi, og hun kan finne på å lure seg innpå meg og skremme meg, kile meg, eller ta forsiktig tak i nakken. Og gjerne sier et eller annet morsomt. Høres kanskje litt teit ut når man leser det her, men det er på en måte humoren vår.
Hun er generelt veldig søt, og jeg er betatt.
Men her kommer problemet; jeg er norsk mann, og ateist, hun er troende muslim som opprinnelig er fra Somalia/Sudan og hun bruker hijab og hele pakka. Hun hiver den riktignok av når det blir varmt ute. Hun har kommet til Norge uten noen mann. Såvidt jeg vet har hun heller ikke noen annen familie her i landet enn barna. Jeg bare frykter en eventuell far i familien, eller en annen mannsfigur med konservative holdninger. Men jeg kanskje tro på at hun KAN være litt mindre tradisjonsrettet enn den jevne muslim, jeg vet ikke. Jeg har ikke spurt om slike ting, men vet f.eks at hun ikke spiser svin. Men ingen av barna bruker hijab.
Jeg har alltid sett for meg at norsk mann/kvinnelig muslim er en umulig kombinasjon. Nå vil jeg ikke tenke slik lenger, og har heller lyst til å se muligheter. Men noe inni meg bare minner meg på Islam og de strenge lovene og reglene det medfører. Samtidig tenker jeg at om muslimer kommer til et land som Norge, er det fordi de er villige til å slippe disse tingene. Eller?
Hva mener dere egentlig jeg kan gjøre her? Avvente og bli litt mer kjent med henne? Bare be henne ut og kjøre på? Eller er det dødfødt pga forskjellene?
Anonymkode: c0097...342
