Jeg og mannen har vært i et langvarig forhold. Vi har barn og hele pakka. Sexlivet var spennende i begynnelsen, men dabbet av litt etter hvert som forelskelsen ga seg og barna kom. Jeg har vært mer fokusert på søvn, enn på sex og har hatt veldig lite lyst. Jeg har likevel tilfredsstilt mannen, og blitt med på ting jeg i utgangspunktet ikke hadde så veldig lyst til. Noen ganger føler jeg at jeg selger meg, for han foreslår å gi meg noe/la meg få "viljen" min, mot at han får sex.
Jeg føler også at alt dreier seg om det seksuelle. Føler han alltid må ta på meg på en seksuell måte, ikke "bare" kjærlig. Føler han ALLTID har en baktanke om sex. Dersom han styrker på meg, så må han alltid prøve seg på steder. Kan ikke stryke meg på låret uten å ta litt i skrittet. Og så er det det evige maset..
Nå har dette ført til at jeg ble skikkelig lei. Orket ikke sex, og fikk han til å skjerpe seg som familiefar (være mindre egoistisk mm). Nå har jeg prøvd litt igjen, for å se om det hjelper.. men da maser han bare mer og mer.
Er det bare sånn menn er, og jeg må bare akspetere det?!
Anonymkode: d1701...116