Hei!
Begynner å føle meg rådvill, og søker derfor etter tips her.
Jeg har en fantastisk samboer, vi har mye til felles, og han er på veldig mange måter den mannen som jeg tidligere har vært på jakt etter. Vi er henholdsvis 27 og 33 år, ingen barn. Vi har "alt på stell" hus, økonomi, jobb, fremtidsplaner osv. Vi har hver våre hobbyer, men allikevel bra med tid til hverandre. Eneste problemet er sexen... Den er så og si helt fraværende. Like etter at vi møttes så fortalte han meg at han tidligere har hatt litt problemer når det kommer til kvinner og seksualitet. Han har slitt med å få den opp. Han har slitt med å "få-den-opp", det har ikke vært et problem for oss. Han har alltid fått det til, men kan noen ganger ha blitt slapp under akten, men dette kan skje alle, så jeg tenker ikke over det som et problem, da det skjer en gang innimellom..
Men for å komme ned til spørsmålet... vi har veeeeldig sjelden sex.. det kan gå flere måneder mellom hver gang. Nå har dette nådd ei ny maksgrense, og vi er nå oppe i 10 mnd uten sex.... Jeg har tatt det opp tidligere, da jeg har fortalt at jeg har behov for mer nærhet i et forhold, hvis ikke er jeg redd for at samboeren kommer til å ende opp som en kompis. Når vi har sex er det absolutt bra sex, og jeg vet at han også synes det, så jeg skjønner ikke greia. Han er heller ikke av den typen som er veldig kosete av seg. Han liker ikke å kysse/kline, så det blir til nød bare et par kyss om dagen, helst når vi reiser på eller kommer hjem fra jobb.. føler vi lever som et ektepar på 70...... 
Er det unormalt av meg å skulle bli frustrert?