Faen, nå tror jeg virkelig at kroppen og hodet ikke kommuniserer med hverandre!
Har nettopp kommet ut av et langvarig forhold hvor sexen har vært helt grei. Jeg er ganske treg "å få i gang" og det tar derfor lang tid for meg å få orgasme, og jeg tenker at dette er litt psykisk fordi jeg ikke har klart å fokusere på hva som skjer i øyeblikket, har bestandig noe som kverner rundt i hodet under akten, og det blir en ond sirkel fordi jeg vet at jeg ikke nødvendigvis kommer til å få en orgasme. Sexen har vært mye rutine, og jeg har mistet mye lyst.
Nå, etter jeg ble singel har jeg møtt en mann som tenner meg, i allefall mentalt. Vi har vært sammen en del de siste ukene, men det var først i helgen at vi hadde sex, og det var så deilig! Jeg kjente meg begjært, jeg hadde lyst på sex, og han hengav seg helt til meg og min nytelse og jeg koste meg virkelig og klarte å nyte det 100%. Men, jeg klarte ikke å komme på de 2-3 timene vi holdt på i senga, og jeg ble også tørr i perioder.. Det plager meg, for nå tenker jeg at kroppen min ikke lystrer hva jeg tenker og føler.
Det skal sies at jeg har ikke behov for å få orgasme hver gang jeg har sex, men denne natten var så deilig og han var virkelig opptatt av at jeg skulle ha det bra!
Kanskje var det prestasjonsangst for min del fordi det var et nytt "bekjentskap"? Kan det være underbevisstheten min som forventer at jeg ikke skal ha orgasme og dermed blir det sånn? Kan det være hormonelt (tok en blodprøve i sommer som viste lavt østrogen, men legen sier dette er normalt da prøven ble tatt etter menstruasjon)?
Hva kan jeg gjøre?! Alle tips mottas (og prøves ut)
Anonymkode: 8ca78...0df