Hei! Føler meg veldig langt nede nå og trenger litt flere synspunkter fra mennesker som kan hjelpe meg med en beslutning. Først litt om forholdet det dreier seg om. Jeg og kjæresten har vært sammen i litt over 3 år (+1 år hvor vi holdt på) så her er det snakk om mange år av mitt liv med tanken på at jeg er 21. Nå i august flyttet vi fra hverandre da jeg begynte å studere i en anne by og han måtte bli pga jobb. Så vi må ha avstandsforhold i 2 år før vi kan bo sammen igjen. Det har ikke vært noe problem med avstand da vi ser hverandre veldig ofte og når vi ikke er sammen ringes vi hverdag og prater i mange timer. Men nå når jeg var hjemme sist ble det litt mye krangling og grunnen til dette var blant annet;
1. Hannes kvinnelige kollegaer. Han jobber veldig mye med jenter og jeg får ofte høre om dem etter at han har vært med dem. Blant annet om hvor flink de osv. I jobben deres har de en del fritid hvor de blant annet ser på film, trener sammen og lager mat sammen osv da det hender at de jobber i lag over 3 døgn. På en måte har jeg prøvd å se bort og ikke være sjalu da han har sagt klart i fra at det aldri kan bli noe der og han ønsker bare å være sammens med meg og at dette er vanlig da de som sagt jobber 3 døgn sammen og må slå ihjel dødtiden de noen ganger får.
2. Han mente at jeg er veldig oppmerksomhetssyk og trenger å roe meg ned. Jeg vet selv at jeg er veldig oppmerksomhetssyk og vet at jeg kanskje burde gi han litt mer privatliv.
Så når denne krangelen oppstod og han mente at det kanskje var best å gjøre det slutt sa jeg til han at etter 3 år så må vi nu heller prøve å gjøre noe med disse problemene og at jeg skulle prøve å endre meg og slutte å være sjalu på hanes kollegaer og respektere at han noen gang kan få litt privatliv. Men så stilte jeg han spørsmålet om han egentlig elsker meg da det virker som han veldig lett kunne gjøre det slutt. Og da fikk jeg til svar at han var litt usikker siden han ikke har like sterke føleleser for meg som for sin "første kjærlighet" (jeg er hanes andre kjæreste). Første kjæresten hadde han når han var 15 år og er litt usikker hvor lenge forholdet varte. Og der var kjærlighetens rett og slett usunn. Han var hele tiden sjalu og hadde hele tiden en uro over seg og det gikk nesten så langt at han tok livet sitt. Han nevnte også at han aldri igjen vil ha det slik som han hadde og er veldig takknemlig for at forholdet vårt er slik som det er og ikke som det han hadde. Samtidig skjønner jeg at første kjærlighet er veldig spesiell da jeg selv er i et nå. Men likevel er det sårende å høre noe slikt. Han sier selvsagt at han elsker meg hele tiden ellers og at han er veldig takknemlig for at jeg er i livet hanes.
I tilegg så jeg i loggen hanes at han hadde lest artikler om "hvordan tiltrekke kvinner" osv og da jeg spurte han hva dette var for noe svarte han at han ønsker at jeg skal like han mer, da man med tiden gjerne blir litt slapp i forholdet og ikke tenker så mye over det. Så han ønsker å lese litt om hva kvinner liker og hvordan han kunne få meg til å like han bedre. Her får vi selvfølgelig aldri vite hva den egentlige hensikten er, men man må bare håpe på det beste.
Til slutt vil jeg bare nevne at forholdet vårt er i seg selv veldig bra når det ikke er noe sjalusi osv. Vi prater sammen, gjøre mye sammen og har store planer med hverandre for fremtiden.
Spørsmålet mitt er hva hadde dere gjort i en slik situasjon?
Hvis dere hadde vist at personen ikke har like sterke følelser for deg som for sin første kjærlighet?
Når dere kommer over slike artikler som det han leser?
↧
Kjærestetrøbbel etter 3år
↧