Jeg er en alternativ jente, har vell alltid vært det. Er 23 år gammel og har tatovert sleeve på venstre armen, holder på med den høyre nå. Ellers har jeg bare noen små her og der, det blir ikke noe mer enn det på kroppen min. Tatoveringene mine er som et "kart" over livet mitt (har gått gjennom en god del på kort tid for å si det sånn), tatoveringene er pene og har dype meninger bak seg. Jeg er ellers relativt feminin. Jeg sminker meg, lakker neglene, går i hæler, ordner håret og kler meg for det meste i enkle klær som skjørt og fine topper, hverdagslige kjoler og lignende + litt smykker. Jeg er slank og veltrent, trener både kardio og styrke. Ingenting overdrevent, jeg er ikke treningsnarkoman, men liker å ta vare på seg selv og se bra ut. Det hjalp meg også ut av en svært dyp depresjon for ett år siden. Jeg er fornøyd med kroppen min men har ikke så god selvtillit, selv om selvbildet mitt er ok.
Har lest en del på nettet om råd til å forbedre selvtilliten, hvordan komme i kontakt med menn, hvordan tiltrekke seg den rette mannen osv. Men leste noe som gjorde at det stakk i magen. Nemlig at alt i alt liker ikke menn kvinner med tatoveringer. Det er en fetisj man har i tenårene og etterhvert vil man ikke røre kvinner som har blekk på seg. Dette var formulert SÅ godt at jeg nesten begynte å tro på det, og ble direkte redd. Jeg angrer ikke et sekund på tatoveringene min, men er det virkelig tilfelle at menn innerst inne ikke vil ha en kvinne med tatoveringer? Dette er jo ikke noe jeg har tenkt på når jeg tok dem heller, for jeg tok dem jo for min egen del. Også var det en som påsto at jeg som kvinne med tatoveringer aldri vil tiltrekke meg en "skikket" mann eller en mann uten tatoveringer. Jeg syns det er sexy med tatoveringer på menn, men det er naturligvis ikke et krav til en partner. Har jo mye annet jeg verdsetter fremfor det.
Noen tanker..? Gjerne menn.
Anonymkode: 6907e...8bb