Hei!
Jeg har inntrykket av at de fleste har behov for å få "ligget fra seg" før de klarer å roe seg helt ned med en partner. Det er selvfølgelig unntak, og jeg har møtt mange mennesker som trives best i forhold. Selv hadde jeg en slags start på en sånn fase, hvor jeg tilfeldigvis fant en gutt jeg kjapt ble sammen med, litt motvillig fra min side. Jeg er svært glad i ham, og vil på ingen måte miste han, slå opp eller lignende, men ofte drømmer jeg om muligheten til å hooke med andre gutter. Jeg er 20 år og kjæresten min er 25 år. Føler meg slem som tenker sånn, men er redd jeg lar "sjansen gå fra meg" ved å være i et forhold. Jeg har flere guttevenner jeg gjerne skulle flørtet mer med, og syntes det er ganske kjipt at jeg må være avvisende når jeg er på fest eller kollegaer osv.. Jeg savner å "leve litt mer" før jeg kom i et forhold, men jeg får meg ikke til å ende forholdet heller.
Spørsmålet er egentlig om det er noen i lignende situasjoner? Er det noen som har fortsatt å være i forhold, hvordan utviklet det seg? Går behovet over eller blir det verre?
Anonymkode: ec43f...42b