Beklager lang post her, men jeg føler det er så mye å forklare for at det skal gi mening for lesere med andre erfaringer.
Min kone og jeg er ca. 30 år gamle, og vi har vært gift rundt 5 år. Ekteskapet vårt er helt supert: vi har fantastisk kommunikasjon, hjelper hverandre med alt mulig både innenfor og utenfor huset, er hverandres beste venner, elsker å gjøre ting sammen, og er veldig tiltrukket av hverandre.
Den eneste betydelig utfordringen i ekteskapet, har vært sexlivet. Særlig har det vært vanskelig å finne måter å håndtere det faktum at jeg har betydelig mer lyst enn henne. Hun liker sex og jeg elsker å gi henne nytelse, men ofte er bare ikke lysten hennes der. Det betyr ikke at vi ikke har sex. Men for meg er det ikke så gøy å føle på at hun må "stille opp", uten å få så mye igjen for det selv. Det går bra av og til, men om det blir en vane føler jeg at jeg bryr henne, ikke er attraktiv nok for henne eller at jeg bare er for seksuell (selv om hun forsikrer meg om alt det motsatte, og jeg egentlig vet at hun er ærligheten selv).
I perioder har jeg onanert mye for å lette på trykket, slik at jeg slipper å "bry henne". Dette er nok veldig vanlig: Ifølge en spørreundersøkelse jeg kom over på en nettside om seksualitet (altså ikke noe stort vitenskapelig studium), oppgav hetrofile menn i faste forhold som jevnt over har mer lyst enn partneren, at de som regel onanerer for å "spare dama" for tilnærmelser.
Problemet med denne (ut)løsningen, er at jeg i lengden bare blir lei meg og innesluttet. Jeg liker nytelsen i sex, men det viktige er likevel nærheten og kjærligheten. Gjennom sex er det som om hun hvisker "jeg elsker deg" på et språk som går rett inn til mitt innerste hjertekammer, og hver celle i kroppen min tror henne instinktivt. Kort sagt: Mye onanering -> mindre initiativ fra meg -> mindre sex (og kos/intimitet overhodet) -> jeg føler meg mindre elsket. I tillegg har det hendt at hun synes vi har for lite sex og at jeg tar for lite initiativ, som et resultat at jeg onanerer mye, og er inneslutta.
Jeg identifiserte dette mønsteret allerede for noen år siden, og jeg tok det opp med henne. Hun var forståelsesfull, og vi ble til slutt enige om at jeg skulle prøve å ikke onanere og heller ta mer initiativ til sex. En ting vi snakket mye om i denne perioden, var at dersom vi skal ha mer sex (flere ganger i uka), så må noe av sexen være lavterskel og uten noen forventning om at hun nyter. Så da prøvde vi, men det gikk bare et par uker før jeg tilbake i gamle runkevaner.
Her bør jeg kanskje forklare nærmere: Kona mi er faktisk den eneste jeg har hatt sex med, og oppriktig talt den eneste jeg noen sinne vil ha sex med. Når jeg har lyst på sex, så har jeg lyst på henne. En del av dette er også at jeg har lyst til å gi til henne, og vise at jeg elsker henne. Hvis jeg spør om sex, og hun virker brydd, så føler jeg meg avvist, og det kan være sårt. Men om jeg spør om sex, og hun f.eks. svarer, "så søt du er når du er kåt... det er fint at du har lyst på meg, men jeg har ikke lyst på sex nå." - da føler jeg meg overhodet ikke avvist. Jeg er kanskje skuffa over at det ikke ble sex, men jeg føler at seksualiteten min ble omfavnet og verdsatt. Jeg føler meg verdsatt. Ofte får jeg i slike situasjoner en innskytelse om å spørre om jeg kan gjøre noe annet (ikke-seksuelt) for henne, sånn at jeg får utløp for kjærligheten min til henne på en annen måte.
For ett år siden tok jeg mot til meg og spurte henne rett ut om hun kunne ta kontroll over seksualiteten min: At jeg ikke fikk onanere (uten hennes tillatelse), og at hun likevel ikke måtte føle noe press på sex. Jeg ville så gjerne at seksualiteten min skulle være positiv for henne og for forholdet. Nå spurte jeg henne altså om hun ville bestemme når, hvis og hvordan jeg fikk utløsning, eller seksuell stimuli overhodet. Vi hadde allerede snakket om liknende ting såpass lenge at det kom ikke som noe sjokk på henne. Hun ville prøve, men synes det virket stort og skummelt. Jeg hadde under tidligere samtaler allerede nevnt kyskhetsbelter, og foreslo nå at vi kunne gjøre det så enkelt som at vi kjøpte meg et kyskhetsbelte, som jeg brukte to dager. Om vi likte det kunne vi utvide til en uke. Så kunne vi ta det derfra. Hun aksepterte dette, og vi bestilte en HolyTrainer (enkelt kvalitets-kyskhetsleketøy for menn).
Jeg husker kvelden da kyskhetsbeltet ankom, og jeg husker skuffelsen ved å finne ut at størrelsen var feil, og at vi måtte bestille nytt. Men så, før vi skulle legge oss, spurte kona meg... "Nå kan du jo ikke bruke den... men kan du likevel holde deg til i morgen? For meg?" Det høres kanskje rart ut, men jeg ble så lykkelig at jeg knapt kan beskrive det. Jeg smilte fårete henne og sa "jaaa!", gikk bort til henne og omfavnet henne hardt, og nesten litt desperat. Hun lo.
Jeg sov elendig den natta. Slet med en ereksjon som aldri ville forsvinne. Tankene raste. Men jeg var samtidig lykkelig, og jeg onanerte ikke. Da morgenen kom og hun skulle på jobb (jeg skulle være hjemme den formiddagen), spurte hun igjen, "kan du holde deg til i kveld"? Igjen følte jeg det samme rushet av lykke og litt frykt, og klemte henne, og forsikret henne om at jeg ikke skulle onanere. Og igjen lo hun. "Dette var jo ikke så vanskelig... og det er fint når du klemmer meg så desperat!"
Dette ble starten på en reise jeg håper kommer til å vare i mange år fremover. Det har vært noen humper i veien, men forbudet mot onanering (for meg) har vært en kjempesuksess. Jeg bruker ikke kyskhetsbelte fast, men om jeg merker at det er vanskelig å ikke fomle er avtalen at jeg straks tar det på meg. Det er noe utrolig intimt med at hun er den eneste som kan gi meg seksuell nytelse - selv bare litt fomling. Samtidig har vi mer sex enn noen gang før, i perioder nesten daglig (noe som aldri har vært tilfelle tidligere). Men for at sexen skal være lavterskel for henne - og fordi vi begge synes det er gøy - så får jeg ikke nødvendigvis komme når vi har sex. Resultatet er at jeg er mye kåt, men selv om jeg ikke nødvendigvis blir tilfredsstilt fysisk, så føler jeg meg desto mer tilfredsstilt emosjonelt.Det er så mye å si om dette, men jeg skal nå runde av med å nevne noen av fordelene det har gitt min kone. Dette er kun noen hovedpunkter, med de mest konkrete og åpenbare momentene:
1) Hun får for første gang oppleve hvor seksuell mann hun egentlig har. Siden hun nå begynner å klare å fri seg fra pliktfølelsen om å gi meg utløsning, så er dette en kilde til mye moro og intimitet. (Jeg blir f.eks. mye mer kosete og romantisk når jeg er kåt - hvem blir vel ikke det?)
2) Siden jeg er kåtere, så gjør jeg også ting jeg ikke gjorde før. Kanskje litt flaut, men før synes jeg det var litt ekkelt å gi oralsex pga lukt. Selv om jeg prøvde for min kones skyld, så klarte jeg ikke å slippe meg løs. Nå kan jeg slippe meg lidenskapelig løs, og ikke sjelden er det jeg som ber henne pent om å få gi henne oralsex, uten å forvente noe igjen. Når vi er i det kinky hjørnet, har jeg typisk på meg kyskhetsbeltet mens jeg slikker henne.
3) Jeg har blitt mye flinkere til å bruke tid med henne, og jeg har begynt å engasjere meg i hennes hobbyer på en måte jeg helt ærlig bare ikke ville ha prioritere tidligere. Dette betyr mye for henne, ettersom tid er kjærlighetsspråket hennes. (For menn gir den fysiske oppfyllingen av prostata et pressende behov for utløsning, og man blir veldig kåt etter ca. 3-4 dager (selvsagt individuelt). Kåt mann + leken partner + litt interesse for kink (skal ikke benekte det) = en veldig kåt og hengiven mann, som gjerne setter partneren først - både i og utenfor soverommet!
4) Hun har en mye mer tilfreds mann (selv om jeg skal være den første til å innrømme at det kan være sykt utfordrende).
For mer info kan jeg på det varmeste anbefale denne artikkelen: http://gweninlove.blogspot.com/2012/03/fulfilled-fantasy-male-chastity-device.html. Mye "info" på nett som er mer fantasi enn virkelighet, eller som kan virke så ekstremt at det skremmer bort folk som ikke har en godt over gjennomsnittlig interesse for BDSM (uten å si det er noe galt i BDSM).
Jeg tror at dette er en livsstil som kan gi utrolig mye intimitet, lek og moro, og dessuten være en alternativ løsning for folk som sliter med veldig forskjellig lystbehov, og gitt økningen i markedet tror jeg at stadig flere utforsker dette. Derfor ville jeg høre om det er flere her som eksperimenterer med dette, eller har interesse for det? (Tenker da på kyskhet generelt, trenger ikke å være mannlig kyskhet i hetrofilt samliv.)
Er redd for svarene jeg kommer til å få også...