Jeg tror jeg vet hva "greia" til samboeren er, men hun har ikke helt skjønt det selve enda. Eventuelt vet hun det, men vil/våger ikke å erkjenne det eller leve det ut. Det tok tid før jeg forsto det også, men nå er jeg egentlig ikke i tvil.
Før corona var vi på ferie i utlandet. Vi lå på egen solterrasse der vi var ganske skjermet, men det var et visst innsyn fra en sti et stykke unna og noen verandaer på området. Da jeg tok iniatitiv til sex strittet hun i mot, men det var "noe" der likevel og da jeg trengte inn i henne var hun veldig våt. Dette var første gang hun fikk vaginal orgasme sammen med meg.
En annen gang, noe senere, overnattet vi et sted sammen med andre. På eget rom, men med tynne vegger slik at det var lytt. Igjen tok jeg initiativ til sex, hun var igjen nølende, og snakket om at andre kunne høre. Når jeg gjorde ting som fikk henne til å lage lyder, sa jeg at "nå hører de i hvert fall", og hun ble flau, stresset men også tent. Det siste var veldig merkbart.
Så jeg tror jeg VET at hun har en ekshibisjonisme-greie, men samtidig er hun sjenert og tilbakeholden. Jeg vil gjerne at hun skal glede seg over seksualiteten sin og det som bor inni henne. Men jeg kan ikke pushe mer enn det jeg gjør helt forsiktig, når de rette anledningene byr seg. Det er jo folk rundt oss å ta hensyn til også, jeg er ikke helt dum. Men hvordan hun blir, når akkurat slikt som dette skjer, er så digg også for meg at jeg har ikke lyst til å ikke oppleve det av og til.
Vi har snakket om det noen ganger. Hun er skeptisk når jeg påstår at jeg "vet hvordan hun er", og trekker seg litt inni seg selv. Da bare smiler jeg og gir klem og lar henne bestemme tempoet. Men det er en liten løgn her, for jeg vil jo narre henne utpå senere også.
Anonymkode: c5839...0c6