Jeg og samboeren har tidligere hatt et fantastisk sexliv, med sex som regel flere ganger om dagen.
Så ble jeg gravid og vi fikk en liten. Etter fødsel måtte vi vente 6 uker med sex, for jeg måtte sy en del og ville vente til 6 ukerskontrollen for å vite at alt var greit.
Etter dette har han kommet på bokstavelig talt 10 sekunder hver gang. Vi har forsøkt å ha sex opp til 5 ganger om dagen flere dager, men det hjelper ikke. Vi har sex så ofte det lar seg gjøre, men vi har jo en liten en så det er til tider vanskelig å få til noe mer. Prøver å i hvert fall ha sex 1 gang/dagen.
Baby er nå 6 mnder og det er frustrerende som faen. Jeg har forsøkt å onanere, men det gir ikke det samme som sex gjør. Jeg savner god sex, og selv om vi får noen timer barnevakt er det samme greia - 10 sekunder, ferdig.
Det virker ikke helt som han skjønner hvor frustrerende det er for meg. Han har ikke tålmodighet til ordentlig foreplay (altså holde på til jeg kommer) så han får meg kun skikkelig opphisset for så å la meg bli liggende og vri meg i frustrasjon. Han mister lysten sekundet etter han kommer, så da legger han seg bare å slapper av og koser eller går ut i stua igjen. Han får den ikke opp før rundt 1 time senere (og tro meg, jeg har forsøkt).
Jeg merker det går utover hverdagen for jeg er irritabel. Det kjennes nesten ut som å snuse men være tom for snus. Det går også utover forholdet, for jeg tar meg selv i å fantasere om å virkelig bli knullet av noen som varer og klarer å få begge i mål. Jeg vil ikke være utro, og har heller ingen tanker om det, men jeg føler meg på en måte "fanget" i et forhold av seksuell frustrasjon.
Det gjør at jeg noen ganger har lyst å gi opp hele sexen. Det er mye verre å få litt og bli liggende å være frustrert og tenke på de gode minnene fra når han kunne holde på i timesvis, enn å bare ikke bli opphisset i det hele tatt.
Noen som har vært borti lignende og kan gi noen gode råd? Holder på å gå på veggen av frustrasjon her!
Anonymkode: ec14c...3b3